10 ting jeg digger med Android

10 ting jeg digger med Android

1. Barcode-scanneren. Android kan scanne strekkoder med det innebygde kameraet. Så snart du har en strekkode i fokus gjenkjenner Android denne. Hvis det er strekkoden til en bok du har scannet kan du bruke Googles book search for å søke i innholdet i boka. Hvis det er et annet produkt kan du søke etter anmeldelser og priser for produktet.
2. Applikasjonene avsluttes ikke når du lukker dem. Istedet sørger operativsystemet for å holde oppe de sist brukte applikasjonene. Dette betyr for eksempel at du kan varsles om nye meldinger på Twitter selv om du i øyeblikket bruker et annet program.
3. Veldig, veldig kjapp. Overraskende nok er denne telefonen mye raskere enn iPhone. Fra du åpner meldings-programmet til du kan begynne å skrive en SMS går det noen ca ett sekund; etter å ha brukt iPhone i et år er dette en overraskende opplevelse.
4. Veldig enkelt å komme igang. Når du skrur på telefonen blir du bedt om å oppgi brukernavn og passord til Google-kontoen din eller å opprette en ny. Telefonen henter da inn kontaktene dine, mailen din og kalenderen din på et minutts tid. Du trenger ikke manuelt synkronisere med Google, det skjer automatisk.
5. Bra, integrert brukeropplevelse. Der det å bruke kameraet fra en applikasjon på iPhone overlater kontrollen til den brukeropplevelsen Apple har diktert, virker det som Android gir utvikleren større frihet til å tilpasse brukeropplevelsen. Når strekkodeleseren starter kameraet vises en strek i midten av bildet, og kameraet trenger ikke utløses for å gjenkjenne en strekkode. Så snart det er en strekkode i fokus gir telefonen fra seg et pip (omtrent samme lyd som i kassa på Rimi) og slår opp hva strekkoden er.
6. Frihet: med Android kan jeg studere og endre kildekoden, se på filsystemet, laste opp eget operativsystem. Istedet for å lese API-dokumentasjon kan jeg se på kildekoden Google selv bruker i de innebygde applikasjonene på telefonen, inkludert telefonapplikasjonen. Uten at jeg har utviklet noen Androidprogrammer selv vet jeg at på jeg så snart jeg gjør det kommer til å møte utfordringer jeg ikke klarer løse på bakgrunn av dokumentasjonen som er tilgjengelig. Ved å studere kildekoden kan jeg finne ut hvordan noe er implementert, få vite om det er en bug i programmet og i så fall rette den.
7. Nettverksforbindelsene virker robuste. Det er for eksempel ikke noe problem å chatte mens man er på bussen
8. Intuitivt hvordan man bruker telefonen. Her har Google “stjålet” mye fra iPhone; som vant iPhonebruker er min første impuls når jeg skal gjøre noe å gjøre det på samme måte som jeg er vant til fra iPhone. Min erfaring er at dette som regel er akkurat slik det skal fungere.
9. Tilbake-knappen som tar deg tilbake på tvers av programmer. Om man klikker på en link i Twitterklienten kan man trykke tilbake-knappen for å komme tilbake til Twitterklienten fra nettleseren. Jeg vet at Apple-fans vil forsvare Apples valg av bare en knapp på telefonen sin til de går i grava, jeg tilhører de som synes det er praktisk med to knapper (og et hjul) på musa og dedikerte knapper der det gir mening med dedikerte knapper. Tilbake-knappen gir mening, og det å ha en ring- og legg på-knapp gir også mening på en telefon.
10. Programmer kan bruke funksjonalitet som ligger i andre programmer. Om ett program gir Twitter-funksjonalitet kan et annet program bruke denne funksjonaliteten uten å sende brukeren inn i dette programmet.

10 ting jeg ikke liker med Android

1. Hardwaren føles billig. Ettersom Android er et operativsystem er dette egentlig ikke kritkk av Android, men telefonen jeg har – som er produsert av HTC – har en distinkt plastikkfølelse. Den knirker litt, jeg har ikke lyst å miste den i gulvet og knappene virker litt billige. Forhåpentligvis vil andre produsenter lage Android-baserte telefoner som ikke virker like billige.
2. Dårlig batteritid. Det skal nok godt gjøres å få særlig mer enn 24 timers vanlig bruk ut av telefonen. GPS og 3G suger batteri.
3. Litt klønete å sette opp. I oppsettprosessen da telefonen skal hente kontakter og kalender kan man for eksempel ikke sette opp Wifi først. Om 3G-oppsettet som følger med telefonen ikke er riktig (det følger ikke med 3G-innstillinger for norske operatører) betyr dette at man må inn og sette opp APN-innstillinger før man får brukt telefonen.
4. Menyer og navigering. Android har alle programmene i en “mappe” som etterhvert blir ganske lang. Mange handlinger er skjult i en meny som man må klikke på Menu-knappen for å åpne. Her ligger iPhone langt foran, og riktigheten av Apples valg om ikke å ha menyer blir tydelig.
5. Lyder/varsler: med standardoppsettet på telefonen hører jeg ikke meldingsvarselet.
6. Mangler norske tegn på tastaturet, må – som på iPhone – holde inne a en stund for å skrive en “æ” eller “å”
7. Nettleseren er ikke like enkel å bruke som mobile Safari, man kan for eksempel ikke dobbelklikke på et avsnitt og zoome inn til riktig zoomnivå.
8. GPS-en er, som på iPhone, ikke helt pålitelig. Jeg vet ikke om dette er et utslag av at HTC har spart på komponentene i telefonen eller om det er programvaren som har feil.
9. Har ikke Trafikanten på Android-telefonen ennå. Dette høres ut som selvskryt, men jeg har de siste dagene blitt klar over hvor avhengig jeg har blitt av å kunne hente opp sanntidsdata fra Trafikanten på iPhone.
10. Telefonen er ikke til salgs i Norge ennå. Jeg mener Android er det nest beste operativsystemet for mobiltelefoner jeg har brukt, og tror det vil bli veldig populært så snart det er mulig å få kjøpt Android-baserte telefoner i Norge.