Jo flere feil, jo bedre løsning

Skrevet: 18. januar 2008 - Lesetid 4 min

I Shortcut er vi ikke redde for å gjøre feil, selv om vi gir råd, skriver kode og alt skal fungere. Vi er redde for å ikke gjøre feil. Og heldigvis er vi ikke alene om å ha det slik…

Etter å ha sett flere TED-foredrag i tilfeldig, tilsendt pr. mail, rekkefølge, har jeg begynt å gå systematisk gjennom dem. De er utrolig inspirerende og bra. Og jeg merker at jeg blir hekta på samme måte som da jeg pløyet meg gjennom samtlige Sopranos-episoder. Etter én, var det alltid tid til en til. Jeg anbefaler virkelig alle å ta turen innom TED for litt faglig (uansett fag) og menneskelig inspirasjon.

Min favoritt nå er kreativitetseksperten Ken Robbins’ «Do schools kill creativity?». Og ett av hans flere gode poeng, er tanken om hvordan strukturert skolegang bryter ned kreativitet. Men før jeg gjentar hans forklaring på hvordan dette skjer, en liten intro:

Jeg jobbet i reklamebransjen i en kort periode og ble veldig imponert over den kreative metoden deres. (Selvfølgelig har ikke hele bransjen kun én metode, men for meg som kom utenifra kunne det virke sånn.) Metoden var som følger. De uttalte sine ikke-gjennomtenke tanker, ustanselig og uten hemninger. De snakket uten å filtrere vekk det de syntes var dumt. Uten en gang å vurdere om det var dumt. Slik kom de med alle assosiasjoner de hadde, til det gitte tema. Som igjen ble plukket opp av andre i idémyldringen. Tilslutt hadde man så mange ideer, at noen måtte nødvendigvis være gode. Da var det bare å plukke.

Det er vår redsel for å si noe feil, for å dumme oss ut, som hindrer oss i å komme med alle ideene, før vi kan plukke ut de gode

Det er vår redsel for å si noe feil, for å dumme oss ut, som hindrer oss i å komme med alle ideene, før vi kan plukke ut de gode. Vi vil tenke gjennom først, forsikre oss om at det er smart, før vi tør delta i en samtale. Vi tør ikke si noe feil. Noe som ender med at man deltar altfor sjeldent. Og hvorfor er vi sånn? Ken Robbins svar er skolesystemet. Gjennom en lang skolegang blir feil slått ned på, gang på gang. Hele skolesystemet hyller det ene riktige svaret, selv om alle som jobber med kreativitet vet man må feile for å være kreativ. Og feile igjen.

Vi ønsker å være kreative i Shortcut. Vi ønsker å lage løsninger folk ikke har tenkt på. Vi ønsker å løse ting på en ny måte, en stadig bedre måte. Så da må man også ønske å feile, på veien dit. Men hvordan kan en teknologibedrift ønske å feile? Hvordan kan utviklere ønske å feile? Må ikke kode til enhver tid være feilfri? Skal ikke våre rådgivere gi gode råd, ikke gale råd? (Bare legg til de retoriske spørsmålene du måtte ha.)

Ved å innse at produktene vi lager til stadighet er under utvikling, kan vi få til å feile oss frem til gode løsninger. Vi lager ikke kode, for aldri å endre på den. Vi lager ikke design, for aldri å endre på den. Vi jobber systematisk mot den ideen vi har om hva vår løsning skal kunne gjøre. Vi fikser de viktigste oppgavene først. Så prøver vi ut andre ting, alternative ting. Forandrer litt her og forandrer litt der. Noen ting beholder vi, andre ting var nyttige feil på veien. De kaster vi.

Men tar ikke dette ekstra lang tid? Blir ikke dette svært dyrt?

Nei, takket være den moderne teknologien og arbeidsmetodene vi bruker, blir feilene bare endel av prosessen, uten å forlenge den. Med Ruby on Rails kan vi fort og enkelt lage all funksjonaliteten, og sette opp automatiske tester av alle oppgaver, til en løsning. Da har vi et nyttig verktøy hvor vi kan prøve og feile, og jobbe oss stadig nærmere det resultatet vi ønsker. Og ved å hele tiden å gjøre små oppdateringer, kan vi sømløst rette opp feil og fjerne ting, eller beholde ting og komme et steg videre. På den måten maner vi frem produktet slik vi vil ha det, med alle gode ideer ivaretatt.

Men før vi gjør noen fler feil, ikke glem å høre og se Ken Robbins’ «Do schools kill creativity?». Han har også andre gode poeng.

Del denne artikkelen

Bilde av John Eivind Hallén

John Eivind Hallén

Daglig leder for Shortcut fremtilnovember 2016. Var med å starte selskapet i 2007, og designet den aller første norskproduserte appen i App Store i 2008. Har mange års fartstid som designer og gründer i IT-bransjen og reklamebransjen. Brenner for gode brukeropplevelser og tett samarbeid mellom designere og utviklere.

Lignende artikler

Er all iPhone-oppmerksomhet god oppmerksomhet?

John Eivind Hallén - 8. september 2010 - Lesetid 5 min

Flere av de dyktigste, norske iPhone-utviklerne møttes tirsdag forrige uke for å snakke om det de gjør best. Men i tillegg til å snakke om seg selv, nevnte flere den fallgruven som finnes når man lager dårlige apper. En ren reklame-app. Og flere eksempler ble vist. Det ble sagt at en slik app virker mot sin hensikt, og ødelegger for merkevaren. Stemmer det?